Jeg hadde Anniken som overnattingsgjest i natt. Hun har ei kleinspitz-tispe ved navn Dina. Hun er nydelig og verdens snilleste og roligeste hund. Jeg har aldri sett at Dina har ville lekt med noen andre hunder før, og bare tatt henne for å vært ei kjedlig gammel tispe. Hun er fire år. Men, hun har prøvd i hele går og natt å få leke med Ida, uten at Ida har så veldig lyst til det. Det er bare Luna som er en bra nok lekekamerat. Luna vil gjerne leke med Dina, men det er ikke Dina interesert i. Hehe.. Så det kan bli litt styr med 3 tisper i hus;) men, gud så underholdende og morsomt.
Ble klipping av klør, kamming av pels og vasking av øyne i går kveld på alle tre og de ble så fine så;)
Var på besøk hos svigerinna mi i kveld, og der var Mackenzie klar for action. Klart det når det kommer to tisper inn i huset hans;) Men, her holdes de i separate rom for å unngå tjuvparring. Det vill vi ikke ha noe av. Tenker på parring av Luna til April neste år, og har satt oppdretteren til Luna på saken etter hannhund;) Er så kjekt når man får hjelp. Valpene vil ha komme på Juni, og jeg har hele sommeren forann meg med valpene, stell og omsorg for de;) Så det blir ingen sydentur i år heller.
Snakka med oppdretteren på telefonen i kveld, vi har ringtes gjevnlig i det siste og det skulle bare mangle når jeg har ei av tipsene hennes i hus;) Er så hyggelig å prate med henne, jeg lærer masse!! Hennes syn på hundehold og avl er for meg den helt rette måten og gjøre ting på. Så jeg lærer av den beste må jeg si;) Det er det som betegner en god oppdretter, at man “tar vare på” valpekjøperne, og kommer med tips og råd og har svar på spørsmål som vi uerfarne ikke vet. For bare 6mnd siden, viste jeg ikke noen ting om hund, er ikke oppvokst med hund eller vært noe særlig mye borti dem i det hele tatt. Men, fasinasjonen har alltid vært dær. Så bestemte jeg og samboern min oss en dag for at vi skulle kjøpe, og valge falt på ei tispe. Vi fikk anbefalt og kjøpe oss ei tispe siden vi var uerfarne og førstegangseiere, da disse skal være enklere å ha med å gjøre. Da jeg så annonsen sv Luna på finn.no ble jeg forelsket ved første øyekast og det var ingen tvil at det var henne jeg ville ha. Så jeg ringte til eierne og la ut i vide og brede om meg selv. Da var kl. ca 14 på dagen. Eierne sa det var mange som hadde ringt og de måtte tenke på det.
Jeg følte av denne samtalen hadde gått veldig dårlig og gikk inn med instillingen at jeg ikke kom til å få kjøpe henne.
Kl.20 ringte telefonen, og de kunne fortelle at jeg skulle få kjøpe henne 
Siden de bodde i nabo fylke og det ikke var så langt så kjørte vi å henta henne 4dager etterpå. Da skal jeg si jeg var stolt og fornøyd.
Den første uka gikk så bra og jeg viet all min oppmerksomhet på Luna, og venner og familie ble sikkert dritt leie av at jeg snakket om henne hele tiden. Så kom uka etterpå, og jeg merket at dette var mye ansvar. Mye mer enn jeg hadde tenkt over på forhånd. Og begytnnte faktisk og angre meg litt for det valget jeg hadde tatt. Men, dette varte i 3 dager så var de tankene over, for herregud.. Hun gir så mye glede og kjærlighet.
Å ha hund er noe man må ha tid til, mye tid.. Og ikke minst energi. Jeg har tid, god tid. Men, en av grunnene til at jeg var sikker på at det var en kleinspitz jeg ville ha var fordi de trenger ikke å jogge ei mil vær dag for å få utløp for energien sin.
De trenger jo selvfølgelig trim og trening de og, men ikke like mye som en gordon setter eller rottweiler som vi var inne på å kjøpe oss.
Når jeg og oppdreteren kom i kontakt og hadde snakket sammen en del, og hun sa i en bisettnig på telefonen at hun letet etter forvert til Ida, kom tanken om hund nummer 2.
Orker jeg det da? Har jeg tid?
JA! For nå har Ida vert her i 14 dager og jeg syns faktisk er det helt greit å ha to hunder. Merker egentlig ingen forskjell, for Ida er så rolig og snill.
De fungerer fint sammen og leker og koser seg. Interessen blir bare større og større, og tankene om å begynne oppdrett selv er store. Jeg drømmer om et småbruk, med stor plass og masse hunder. Men, å klare dette alene er tøfft. Må ha medhjelpere og en snill kjæreste med på laget.
Luna skal jo mest sannsynlig parres på april og da vil jeg få erfaring og oppleve hva det innebærer og bestemme meg etter det;)